Stangelandshelleren

Om

Stangelandshelleren er en stor og monumental heller, ca. 17,5 m lang og 5 m bred og inntil 3,5 m høy. I tidsrommet 1906-1909 ble det foretatt mindre utgravinger i helleren, og det ble da funnet en imponerende mengde flint- og beingjenstander, skjell og keramikk. Gjenstandene viser at helleren har vært i bruk fra slutten av eldre steinalder og frem til yngre jernalder (6 400 f. Kr. til 570 e. Kr.). Andre bruksperioder avspeiles ikke i det foreliggende funnmaterialet, men erfaringsmessig kan denne typen boplasser ofte har vært i bruk helt inn i historisk tid.

Steinalderboplass
Stangelandshelleren som ble gravd ut parallelt med Vistehola og blir sidestilt med denne, er omtalt som en av de viktigste og mest interessante boplassene fra steinalderen på Jæren. Det hersker liten tvil om at dette utsagnet er riktig tatt i betrakting det rike flint- og beinmaterialet, og den gunstige plasseringen like ved Figgjoelven. Det foreligger dessverre ingen tegninger eller skisser fra undersøkelsene som ble foretatt på begynnelsen av 1900-tallet, dokumentasjonen består kun av noen få beskrivelser. 1)

Det ble gjort noen arkeologiske undersøkelser i helleren i august 2020. Det er to mindre områder som ble utgravd sammen med noen testruter. Sist det ble gjort undersøkelser i helleren var i 1906 – 1909. Da ble det gjort en del funn av beinredskaper og flere beinrester. Det mest spesielle funnet er bein fra okse som dokumenterer den eldste husdyroksen i Norge. Oksen er datert til midten av yngre steinalder, altså langt tilbake til tidsrommet mellom 3 340-2 890 f. Kr. Det er også funnet skall av østers, blåskjell og strandsnegler. 2)

1) Kilde: Norark Norsk arkeologi, Artikkelen Stangelandshelleren et unikt kulturminne.
2) Kilde: Norark Norsk arkeologi, Artikkelen Knip meg i armen.