Tinghaug - Krosshaug - Dysjane

Om

Tinghaugområdet er rikt på fornminner. Adkomst og parkering på det høyeste punktet i Postvegen. Flere steder i terrenget er det er informasjonstavler om hva en ser.
 
Krosshaug har navnet sitt etter et steinkors som ble ødelagt under en St. Hansfeiring i 1855. Korset ble restaurert i 1937 og fikk en ny rygg til de gamle delene. Selve haugen er en gravhaug fra ca. 450 e.Kr. Det steinsatte kammeret ligger åpent og viser hvordan graven var. Levningene som ble funnet viser at det var en rik kvinne som var gravlagd der. Haugen er rasert gjennom tidene. Under 2. verdenskrig ble det gjort forsøk på å bygge en forsvarspost på haugen. Dette ble stoppet, men en kan framdeles se et bølgeblikktak formet over noe som var ment som et krypinn. 
 
Dysjane ligger like nord for Krosshaug. Dette er restene etter 16 hustufter rundt et ovalt tun med 8 gravhauger. Samlingen av hus kan ha vært boliger til mange familier, en liten landsby med felles forsvar mot ytre fiender. Området var i bruk fra Kristi fødsel og ble forlatt ca. 400 e. Kr, i begynnelsen av folkevandringstiden. 
 
Tinghaug var et tingsted i eldre tid. På sørvestsiden er det funnet 16 gullbrikker som blir omtalt som "gullgubbene". I hele Norden er det funnet til sammen 100 slike "gubber". Brikkene er ca. 1x1 cm og det er hamret inn to gudebilder. Trolig har brikkene noe med fruktbarhetsritual å gjøre og det er sannsynligvis bilede av de norrøne gudene Frøy og Gerd. 
 
Grønhaug er navnet på haugen som ligger nordøst for Tinghaug med en bautastein reist på toppen. Den har meislet i runer: "Lorange 1879". Lorange var leder for de arkeologiske utgravingene på Tinghaug. Gravhaugen ved parkeringsplassen ble utgravd i 1886. Funn viser at dette var en kvinnegrav fra ca. 200 e. Kr. Bautasteinen stod tidlegere på Tu og ble flyttet hit i nyere tid.