Jærstrendene & Nasjonal turistveg Jæren

Norge har stoppet opp

… akkurat nå. Mens vi venter, kan du kose deg hjemme og drømme litt om alle de fine tingene dere skal gjøre når hele Norge starter opp igjen!

Mer om koronaviruset og reising i Norge (coronavirus)

Sesong: Hele året. Høy himmel, vid horisont og endeløst hav, et evig skiftende vær og lys, milevis av sandstrender og sanddyner avløst av rullestein og lakseelver. Dette er Norges matfat med intensivt jordbruk i et flatt, vidstrakt og velstelt kulturlandskap i et område med mildt helårsklima. Nasjonal turistveg Jæren går mellom Ogna og Bore og er 41 kilometer lang. Kysten ligger åpen mot havet og har fra gammelt av blitt regnet som en av de farligste langs norskekysten. Utbyggingen av jærfyrene tok til på midten av 1800-tallet, hvor oppgaven var å lede båttrafikken på Nordsjøen trygt forbi jærkysten i hardt vær, mørke og skodde. I løpet av årene ble det bygd en rekke nye fyr, med fyret på Kvassheim som stod ferdig i 1912 som det siste. Strendene dekker et langstrakt strandområde på 70 kilometer, som strekker seg fra sør til nordspissen i Randaberg. Et særpreget landskap med viktige geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske element. 

Store sanddyner med en helt spesiell flora og fauna er hva du finner på Jæren. Strendene består stort sett av sand eller morenestein som har blitt fraktet med isen under istiden og vasket rene for sand av havet. Noen steder der havet står rett på vil du også kunne se store samlinger av rullesteiner. Store deler av jærstrendene er vernet landskapsområde samt fuglefrednings- og plantefredningsområde. I dette området er det også et spennende fugle- og planteliv. Langs Nasjonal turistveg Jæren finnes det spennende prosjekter langs veien, les mer www.nasjonaleturistveger.no. For å komme seg til Nasjonal turistveg Jæren, følg rv. 44 fra Egersund i sør eller fra Sandnes i nord.

Jærstrendene sommer og vinter 
Jærstrendene er godt egnet til turgåing, både sommer og vinter. Strendene er spesielt populære på sommeren med et yrende badeliv og liv og røre. Store og små bruker strendene til ballspill, surfing, kitesurfing, SUP-padling, piknik og andre aktiviteter. Også på vinterstid vil et besøk til jærstrendene være litt av en naturopplevelse. ”Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær” sier uttrykket. Jærstrendene er en flott opplevelse hele året, men kanskje spesielt på vinterhalvåret når været er røffest. Pakk deg inn og kjenn på værgudenes krefter. Det skiftende været på Jæren gjør at du får forskjellige opplevelser hver gang. Her kan du beundre det fantastiske jærlyset og nyte synet av dønningene fra Nordsjøen som kaster seg over strendene. Husk varme og vindtette klær når du besøker Jæren på vinterhalvåret.  Jærstrendene - et internasjonalt Hope Spot anerkjent av Mission Blue.

Viktig informasjon om ferdsel langs jærstrendene

• _{Det er forbudt å ferdes med motorkjøretøy}
• _{I fuglefredningsområdene må du ikke utøve aktiviteter med forstyrrende effekt; surfing, brettseiling, kiting og hundelufting}
• _{Forbud mot surfing/brettseiling/kiting i fuglefredningsområder fra 1. oktober til 31. mars}
• _{Riding med hest, sykling, telting og camping i sanddyner er forbudt}
• _{Du må ikke ferdes på dyrket mark i vekstsesongen}
• _{Respekter privatlivets fred. Slå ikke opp telt nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte. Tillatelse av grunneier kreves ved telting over 2 døgn}
• _{Du må ikke tenne opp bål i skog og mark fra 15. april til 15. september}
• _{Der du ferdes, har andre sin næringsvirksomhet. Ta hensyn til dette.}
• _{Har du hund med ut i naturen, har du plikt til å holde den i bånd der bufe beiter. Husk ellers båndtvangbestemmelser}
• _{For jakt og fiske gjelder spesielle regler. Du må kjenne disse}
• _{Droneflyging er forbudt i hele verneområdet}
• _{Større arrangement er ikke tillatt uten forhåndsdispensasjon}

Gøy å vite om nasjonal turistveg Jæren
Langs Nasjonal turistveg Jæren er landskapet preget av flatt kystlandskap, hvor jordbruk er hovednæring. Dermed er ikke hopprenn det første du tenker på her, Jæren er ikke kjent for verken snø eller skisport. Men det var altså i 1938 at den kreative Ragnvald Skjærpe fant ut at han ville bygge hoppbakke, han hadde på radio hørt om hopprenn fra Østlandet, og ble inspirert til å organisere det samme på Obrestad. Flere mente nok han var litt sprø, men han klarte å få med seg det lokale idrettslaget, og i 1938 stod hoppbakken ferdig; Obrestadbakken. Det ble organisert to renn i 1938 og et i 1939. Siste gang hoppbakken var nevnt i historiebøkene, var i 1940 (Kilde: Sverre Askø, 1943, Nærbø turn og idrettslags historie).