Kjerag

Kjerag – majesteten innerst i Lysefjorden!

NB! Ikke gå til Kjerag på vinteren! Gå alltid med naturguide utenom sesongen! Se vandring med guide her. 

Med sine 1 084 meter rager Kjerag høyest av alle toppene i Lysefjorden. Fjellmassivet har lenge vært mest beundret fra fjorden, men de senere årene har det blitt stadig mer populært å ta turstien til selve platået. De fleste er fornøyde med å nyte utsikten over Lysefjorden fra selve platået, men for noen turgåere er høydepunktet å bli foreviget på Kjeragbolten, en rund steinblokk kilt fast i en fjellsprekk. Kjerag har også blitt et populært mål for fjellklatrere og basehoppere.

Fottur/vandring til Kjerag
Sesong: juni - september. Turen tar rundt 5-6 timer tur/retur og er ca. 10 kilometer. Fotturen starter fra den avgiftsbelagte parkeringsplassen på Øygardstøl, sør for Lysefjorden, ved Lysevegen over Lysebotn. Her er det servicebygg som rommer toalett og turistinformasjon. Den krevende løypa går opp og ned flere rygger, og har en høydeforskjell på 570 meter. Det er alltid viktig at du tar værforbehold. Ved snø i fjellet er det ikke anbefalt å gå turen, eller det anbefales å bruke naturguide. Husk godt fottøy, helst fjellsko, varme klær, mat, drikke og eventuelt staver. Generell god fysikk er absolutt nødvendig. Ingen må starte fotturen når det er fare for at det blir mørkt før en kommer tilbake. NB! Les viktige råd og tips før du begir deg ut på vandring til Kjerag!

Les om vær- og føreforhold på Kjerag samt viktig, oppdatert informasjon om Kjerag.

Gøy å vite om Kjerag
I Kjeragfjellet kan det et bestemt sted oppunder toppen høres et skuddlignende smell samtidig som det står røyk ut fra fjellveggen. Dette skjer igjen med visse mellomrom. En oppmålingsingeniør opplevde dette fenomenet i 1855. Han forteller: "Jeg hørte først enkelte skræld som efterhaanden blev hyppigere og stærkere, derpaa hørte jeg en overordentlig bragen og saae en lysstraale fare i horisontal retning ud fra klippen indtil omtrent midten av fjorden hvor den oppløste sig og forsvandt." Hva dette kommer av, er usikkert, men bygdefolket har fra tidligere tider ment at det er vann som blir presset ut fra fjellveggen.